Planlagt utgivelsesdato: Ikke kunngjort ennå

Om spillet

Legg The Abased til i ønskelisten din og bli vitne til Kjempenes fall.

En spedalsk. En slynge. Gjenoppståtte Kjemper.

Du er Elyhias - en gang Trosutøver, nå en landflyktig, merket av lidelser som tærer på kropp og sjel. Kjempene, som en gang hersket over disse eldgamle landene, reiser seg igjen. I bytte mot din tjeneste loves du soning og renselse før ditt kjød gir etter for fornedrelse.

Hovedfunksjoner

• Slynge og klinger mot Kjempene - kjemp med et uvanlig våpen som krever presisjon og selvbeherskelse.

• En protagonist tynget av tre lidelser - spedalskhet, gradvis tap av syn og et voksende vilt Instinkt.

• En eldgammel verden inspirert av bibelske motiver - en verden som forkaster de urene.

• Tro mot Instinkt - velg mellom hengivenhetens disiplin og Instinktets rå styrke.

• Mer enn jakt på Kjemper - andre trusler og varierte oppdrag som krever sporing, presisjon og bevisst bruk av evner.

• Dynamisk og responsivt kampsystem - formet av tilstanden til kropp og sjel.

• Semirealistisk, filmatisk kunstretning - støttet av en rik og kontrastfylt fargepalett.

Spillopplevelse

The Abased bygger på gjennomtenkt og jordnær kamp, der posisjonering og timing er avgjørende. Kjempene er fysisk overveldende motstandere som krever tålmodighet og presisjon, ikke tankeløs aggresjon.

Slyngen er ditt sentrale redskap i kamp. Med den kan du forstyrre fienders bevegelser, bringe større motstandere ut av balanse, åpne rom og kontrollere avstand før du går inn i nærkamp med klingene. Hvert møte krever observasjon, forberedelse og disiplinert utførelse.

Verden rommer trusler utover Kjempene. Du vil møte andre fiender og utføre varierte oppdrag som krever sporing, presisjon og bevisst bruk av dine evner. Ikke alle oppdrag fører direkte til en Kjempe - noen krever praktiske handlinger, oppmerksomhet mot omgivelsene og nøktern inngripen for å gå videre.

Kampen er responsiv og bygger på en følelse av tyngde. Hvert slag, hver unnvikelse og hver kollisjon har konsekvenser. Din effektivitet avhenger av kroppens tilstand og sjelens balanse - uaktsomhet og ubalanse svekker deg.

Utenfor kamp må Elyhias’ kroppslige forfall holdes under kontroll. Ubehandlede sår forverres over tid og krever renselse og gjenoppretting før neste konfrontasjon.

Den åndelige balansen er like viktig. Hengivenhet gir disiplin og klarhet, mens det ville Instinktet gir midlertidig styrke og utholdenhet - men til en pris. Overdreven bruk av Instinkt bryter balansen og medfører langvarige følger.

Utforskningen fører deg gjennom byer, ødemarker, ruiner og monumentale oldtidskonstruksjoner omgitt av en vidstrakt ørken. Hver region byr på egne miljøfarer, fiendevariasjoner og en tydelig visuell identitet.

Kjempene dukker ikke opp tilfeldig. Du sporer deres bevegelser mot bosetninger og konfronterer dem der de utgjør en reell trussel - og gjør møtene til bevisste jakter, ikke forhåndsregisserte hendelser.

Verden reagerer på ubalanse, og overlevelse krever forståelse av både kampsystemene og tilstanden til kropp og sjel.

Historie

Disse landene var en gang bebodd av de Mektige - Kjemper med styrke, størrelse og levealder hinsides menneskenes. De var ikke monstre, men de første herskerne over dette riket, skapt etter en eldre orden av skapelsen. De var mange, og deres kraft var fordelt mellom mange individer. De var tallrike, men likevel færre enn menneskene, som spredte seg over jorden som gresshopper.

På høyden av sin makt vokste deres hovmod med dem. De reiste en enorm ziggurat og løftet den stadig høyere i håp om å nå himmelen.

Så kom katastrofen - eller, ifølge noen, straffen for deres grenseløse stolthet. Plager og sykdommer rammet de Mektige. Deres styrke sviktet, og deres herredømme begynte å vakle.

Menneskene grep øyeblikket av svakhet og tok tilbake landene som hadde tilhørt de Mektige i generasjoner. Konflikten brøt ut.

Da åpenbarte det seg et fenomen som tidligere ikke var forstått. Jo færre Mektige som levde, desto sterkere ble de som overlevde. Hver død reduserte ikke trusselen - den konsentrerte den. Enten det var en forbannelse eller et uttrykk for deres dyriske Instinkt, ble kroppene deres faktisk sterkere. De gjenværende vokste, musklene deres ble tettere, og styrken overgikk alt som tidligere var kjent.

Å drepe dem avsluttet ikke krigen. Det vekket en voldsom raseri hos de gjenværende - som et stille kall til hevn.

Forsøkene på utryddelse ble oppgitt. De Mektige ble fordrevet fra de fruktbare landene og presset ut til rikets barske ytterkanter, hvor de med tiden ble ville og glemte sin gamle storhet, mer lik dyr enn fornuftige vesener.

Blant de få som ble holdt til de tyngste arbeidene, ble en enkel sannhet oppdaget. Når håret deres ble klippet, ble de roligere og svakere, som om noe i dem sluknet. Når håret vokste ut igjen, vendte styrken og rasende kraft tilbake - kilden til deres makt. Fenomenet gjentok seg.

Siden de ikke kunne drepes, oppstod Ydmykerne.

Det var en trent orden, satt til å holde trusselen i sjakk ved byenes grenser. De dro ut for å klippe håret på de Mektige som nærmet seg bosetninger, brønner og handelsveier. Deres plikt var å holde tilbake, ikke å utslette. De forfulgte ikke alle - bare dem som utgjorde en umiddelbar fare.

Ydmykerne marsjerte ikke med tunge beleiringsmaskiner. Deres oppdrag krevde presisjon, ikke massakre. På avstand svekket de de Mektige med slynger, siktet mot ledd og sårbare punkter for å felle dem uten dødelige sår. Deretter bandt de dem med tau eller lenker for å klippe håret. Når en Kjempe mistet balansen, nærmet de seg med klinger for å ta håret - og med det, styrken.

I generasjoner bestod systemet. Så lenge Ydmykerne utførte sin plikt, forble de Mektiges Instinkt spredt, og grensene beskyttet.

Med tiden forsømte en hersker denne eldgamle plikten. Oppslukt av kriger og stridigheter utsatte han problemet. De forviste Mektige ble ikke lenger sett på som en reell trussel. Ydmykerne ble gamle. Ingen etterfølgere ble opplært.

Årene gikk.

I dag bærer mange Mektige igjen langt hår som i gammel tid. Deres styrke og raseri vokser. De nærmer seg stadig oftere bosetninger og bymurer.

Og i ørkenen begynner en ukjent Oppvigler å tale til dem på deres eget språk.

I denne verden finnes du.

Du er Elyhias - en gang Trosutøver, tjener av den Hellige Loven. Din oppgave var å spore opp kjettere og overgi dem til myndighetene.

Ferdighetene som ble krevd av deg skilte seg knapt fra Ydmykernes - sporing i åpne landskap, nådeløs jakt, selvkontroll og disiplinert vold. Der de stod mot de Mektige, jaget du dine egne. Håndverket var det samme; bare byttet var annerledes.

Blant Trosutøverne var du en av de tre mest effektive, betrodd de vanskeligste oppdragene og tilkalt når dommen krevde presisjon og besluttsomhet.

Kort tid etter ble kroppen din rammet av det som i denne verden regnes som en av de hardeste plager som kan ramme et menneske. Først spedalskhet. Så gradvis tap av syn. Til slutt øyeblikk av vill besettelse, når smerten forsvinner - og med den, fornuften.

Du bærer tre lidelser som sjelden rammer én og samme mann.

Etter den Hellige Loven ble du utstøtt fra fellesskapet. En spedalsk får ikke tre inn i byen.

Du ble fordrevet fra ditt hjem og forlatt av dem du hadde tjent. I årevis vandret du fra by til by rundt den store ørkenen i søken etter helbredelse og renselse. Ingen steder fikk du bli lenge, og ingen steder fant du en kur.

Disse lidelsene er ikke bare straff - de er en byrde å bære. I kjødets skjørhet skrider forfallet frem og krever renselse og utholdenhet. Uaktsomhet fremskynder forråtnelsen, og verden viser ingen barmhjertighet mot de urene. I sjelen prøves viljen: Hengivenhet gir disiplin og klarhet, mens det ville Instinktet frister med kraft til prisen av kropp og sinn. I fortvilelsens stund kan Instinktet bryte frem, dempe smerten og skjerpe raseriet - men alltid ryste den indre balansen.

Når trusselen igjen vokser, søker en ny hersker noen som kan ta på seg den glemte plikten.

Ydmykerne er nesten borte.

Du er den som ligner mest på det de en gang var.

Herskeren hevder at hans leger og prester har gjort et gjennombrudd - de kan bremse kroppens forfall og kanskje til og med vende sykdommen. I bytte mot dette løftet må du møte de Mektige som allerede utgjør en direkte trussel mot byen og dens veier.

Samtidig lærer Oppvigleren deres språk og vekker minnet om deres gamle herredømme. Det som en gang var et spredt Instinkt begynner å bevege seg som én vilje.

Byrden er tung og krever utholdenhet.

Din kropp og din sjel gir ingen garantier.