Kommer snart

Om spillet

Fragmentosis n. /ˌfræɡ.mɛnˈtoʊ.sɪs/

1. En fiktiv kognitiv tilstand preget av tvangsmessig interaksjon med kaotiske fragmenter av tanker, bilder og digital støy fra den kollektive menneskelige og ikke-menneskelige ånd.

Symptomer: spontan klikking, ukontrollerbar latter, emosjonell forvirring og en vedvarende trang til å "koble sammen én ting til".

Opprinnelse: fra fragmentum (latin: “knust stykke”) + -osis (gresk: “tilstand eller prosess”).

2. Et surrealistisk action-roguelite-videospill der spilleren manipulerer løsrevne fragmenter av den menneskelige psyke inne i en levende digital kollasj.

Spillere bruker ulike verktøy og samlekort for å koble sammen, kutte, zappe og utvikle bisarre gjenstander som tortillachips, laser-katter, angstfylte egg og annet emosjonelt rusk.

Spillet fremkaller vekslende tilstander av ærefrykt, kaos og mild selvrefleksjon.

3. uform. Den uimotståelige sinnstilstanden man opplever etter langvarig eksponering for absurd interaktiv kunst.

Bruk: “Hun har fått fullstendig Fragmentosis; hun klarer ikke slutte å klikke på det gråtende telefonfragmentet.”

Behandling: Ingen kjent. Hydrering og sosial deling anbefales.

KOLLASJ? Hvilken kollasj?

Et sammensatt kunstverk laget av hva som helst du kan lime sammen: fotografier, papir, drømmer, tortillaer, katter med lasere. Et stort teater av følelser og mening, fanget og tapt igjen. Det er det Fragmentosis er. Bare at denne kollasjen er levende, interaktiv og dypt forvirret over seg selv.

Fragmenter dukker opp. Du dytter borti dem. De reagerer. De utvikler seg. Noen eksploderer. Noen mjauer. Noen hvisker ting du aldri vil glemme. Kombiner verktøy, samle kort og oppdag regler som sannsynligvis ikke burde eksistere.

Det er delvis roguelite, delvis clicker, delvis bevissthets-flimmer, delvis meme-generator, delvis rop om hjelp: et eksperiment i menneskelige følelser forkledd som en arkademaskin som leker med universet.

Oppgrader verktøy, sett inn kort, eller bare koble sammen tilfeldig tull til skjermen din ser ut som en psykiatrisk Jackson Pollock. Uansett vil du ende opp med å le, få panikk eller oppnå transcendens.

Du vil bli profilert. Du vil for eksempel finne ut hvor mange fugler du har fortært i drømmene dine. Hva dette betyr avhenger av din IQ, EQ, GQ, samt hormonnivåene dine, hvis du har noen.

FAQ

Hvilken sjanger er dette spillet?

Hvilken som helst, men ikke én og ikke alle. Men mest av alt alle. Okei, okei... det er en hektisk roguelite dekkbyggings-psykose-klikker mental ninja-kapasitator. Fornøyd nå? Eller ville du ikke være fornøyd? Hva vil du være da? Hva gjør du i det hele tatt her? Hva gjør vi mennesker i det hele tatt her?

Vil jeg bli opplyst etter dette?

Du vil i hvert fall ikke være den samme. Dette spillet er kanskje ikke for de lettskremte. Eller for folk som liker å spille med en gamepad. For spillet støtter ikke det. Så opplagt som opplagte ting kan være.

Er dette en form for terapi?

Tilsynelatende sier 3 av 10 fiktive personer at de ble traumatisert av det. Stemmene deres gjenlyder i utviklerens sinn.

TAKK

Dette spillet ble muliggjort av Phineas Gage, Srinivasa Ramanujan, John von Neumann, Gabe Newell, Georg Cantor, Salvador Dalí, David Lynch, Felix the Cat, Lassie, Salad Fingers, samt Neebotas helt egen Unfairy. Også deg. Spesielt deg.

Så du leser fortsatt, ja? Dette er et forsøk på å uttrykke det menneskelige kollektivet. Så det betyr at det er dømt til å mislykkes. Nei, nei... dømt til å fragmentere. Det var replikken. Bortsett fra at det ikke finnes noen replikk. Utenom de linjene du kobler sammen... koncepter med? Åh, gi deg nå, vil du?! Vær så snill, la det ligge!!!