Om demoen

Du er strandet på et sted bygget av gjentakelser – beige korridorer, flislagte ganger, tomme kontorer – alltid de samme, men aldri helt på samme måte justert.

Dette er en liminal verden: et rom mellom rom, der virkeligheten folder seg inn i seg selv og meningen begynner å smuldre bort.

Mennesker var aldri ment å være her. Din eneste forbindelse til verden du kjenner er en liten fjernstyrt bil med kamera – skjør, mekanisk og fjern. Den glir gjennom ventilasjonskanaler, under dører og inn i hulrommene i dette mellomrommet, henter gjenstander, aktiverer brytere og registrerer bevis på at verden fortsatt henger sammen.

Skala og proporsjon trosser logikken: tak for lave, ganger uten ende, rom som gjentas som falmende minner. Det liminale rommet er selve gåten – et miljø som reflekterer sinnet, ikke kroppen.

Jo dypere du går, jo mer forstår du at arkitekturen speiler sorgens faser. Kübler-Ross-modellen – fornektelse, sinne, forhandling, depresjon, aksept – utfolder seg ikke som følelser, men som steder. Hvert kapittel gjør sorgen om til geografi, og hvert rom blir en fysisk manifestasjon av menneskets tilstand.

Det finnes ingen skapninger som jakter på deg. Trusselen er stillere: den langsomme erosjonen av hensikt, sammenbruddet av mening, muligheten for at forståelsen av dette stedet koster deg noe vesentlig.

Alt handler om oppmerksomhet. Bilen er din metode. Det liminale er ditt språk. Kjør inn i stillheten, les rommene og avgjør om forståelse er frelse – eller bare en annen måte å forsvinne på.

Hovedfunksjoner:

• RC-bil som dine øyne – Utforsk utilgjengelige områder, aktiver mekanismer og finn veien videre.

• Liminal arkitektur – Minimalistiske, gjentakende strukturer som forvrenger oppfatningen, vekker uro og skjuler mening.

• Puslebasert utforskning – Romlige og tidsmessige gåter avslørt gjennom observasjon i stedet for kamp eller flukt.

• Sorgens faser – Hvert kapittel speiler en fase av Kübler-Ross-modellen og kombinerer følelser, minner og rom.

• Narrativ nedstigning – Hver avslørt hemmelighet trekker deg dypere inn i mellomrommet, der virkelighet, minner og aksept smelter sammen.