What The Mortals Think

Om spillet

Felix jobber for Dødsdepartementet og han er forelsket i ungpiken Betty fra Livsdepartementet. Han tror at å dra til den menneskelige verden som en feltljåmann vil gjøre det mulig for ham å treffe henne en dag, så han har tatt jobben om å sørge for at folk dør – og har lært seg å danse, for å imponere sitt (ikke-)livs kjærlighet.

Ettersom Felix kun beveger seg i skyggen, må han gå forsiktig gjennom denne merkelige verdenen. Ljåmenn som Felix kan heldigvis snu solen og flytte på skygger for å opprette nødvendige baner til å forflytte seg gjennom landet for de levende. Han gjør dette for å løse gåter og sørge for at folk dør i henhold til departementets planer.

Hvert nivå har også en vanskeligere versjon for den motiverte departementstreberen. Du kan også samle hodeskalleprestasjoner, som låser opp ytterligere tidsprøver for de mest ressurssterke ansatte.

• Utfordre deg selv med originale puslespillmekanismer
  
• Opplev en grusom søt historie og nydelig verden
  
• Velg dine egne låter fra et utvalg av 10+ indie-musikere på Felix‘s Walkman
  
• Samle hodeskalleprestasjoner som låser opp ytterligere tidsprøver
  
• Se Felix utvikle dansetrinnene sine – som er utviklet av profesjonelle dansere!

Felix The Reaper sprang ut fra en fascinasjon med den viltvoksende, humoristiske og groteske kunsthistorien om Døden. Mange tema har dukket opp i den kulturelle identiteten av Døden, inkludert Dødsdans eller Danse Macabre og Døden og piken. Vi blandet på en måte disse to temaene sammen i Felix The Reaper.

For selve karakteren og verden rundt ham, var inspirasjonen mer variert. Vi tok stikkord fra det gamle TV-programmet The Twilight Zone, malere fra middelalderen som Bruegel og Bosch, og tegneseriefigurene fra Adventure Time og Hayao Miyazaki.

En annen viktig inspirasjon for Felix The Reaper var de fantastiske kunstneriske samarbeidspartnerne i produksjonen. Vi arbeidet med dansere, en lang liste med musikere og historikere.

The Dance

Several-danserne bidro til spillets produksjon, og til slutt improviserte Gunilla Lind og Raphaël Ferdinand Eder-Kastling de siste trinnene som endte opp i spillet.

Her er Gunilla når hun utfører et dansetrinn for Felix:


Og her er Raphael som utfører et annet:

Musikken

Et spill med en dansefrontfigur trenger selvfølgelig fantastisk musikk – hvorfor ville han ellers danse? Vi designet spillet på en måte som lar musikerne være seg selv. Vi ønsket at de tilførte spillet gjennom personlig kunstnerisk uttrykk, i motsetning til å be dem om å være det vi ønsker at de skal være. Dette førte til en variert og merkelig kombinasjon av musikk. Men ettersom spillet er et ikke-stressende puslespill, så har du faktisk tid til å sette pris på og nyte merkeligheten mens du spiller.

Kunsthistorien

Idéen for selve spillet stammer fra kunsthistorie. Vi startet faktisk med Dødsdans og Døden og piken som et utgangspunkt, og spurte deretter oss selv: Hvordan kan vi lage et spill om dette? Omsider og gjennom flere prototyper, endte vi opp her.

Ved siden av produksjonen, dykket en historiker inn i kunsthistorie om Døden over en tidsperiode på mer enn ti århundrer for et bokmanuskript han arbeider med. Hver gang han kom over noe interessant fortalte han dette til oss, og vi prøvde å få dette med i spillet hvis det passet. Det er fem forskjellige artikler fra denne historikeren, Søren Hein Rasmussen, inne i spillet – du kan låse dem opp etterhvert som du gjør fremgang.

Beskrivelse av voksent innhold

Utviklerne beskriver innholdet slik:

Contains blood and occasional cartoon violence