Om spillet

Freud sa en gang: "Kjærlighet og arbeid, arbeid og kjærlighet ... det er alt som finnes."
Men hva med smerten og kampene som oppstår
som oppstår når vi tvinges til å velge mellom ambisjoner og kjærlighet?
Når vi står overfor slike dilemmaer, har vi sannsynligvis alle såret dem som står oss aller nærmest.
For det er ofte i mørket vi føler oss tryggest.
Med Pappas monsterhus ønsker jeg å gi den slags hjerteskjærende minner en sjanse til forløsning.
Jeg dedikerer den til forskere, til barndomsdrømmene mine;
til dem jeg elsker, og til falmede minner.
Jeg håper at du vil finne de beste svarene i spillet, enten det gjelder din kjærlighet, vitenskapen eller drømmene dine.

[Gameplay]
Et plutselig kall i nattens mulm og mørke får deg til å vende tilbake til et hus du ikke har besøkt på mange år. Du må løse det ene puslespillet etter det andre: i scener flettet sammen med minner må du finne ledetråder og komme til bunns i din fars hemmelighet.
Valget om du vil forløse eller avslutte denne triste historien ligger i dine hender.

[Funksjoner]
I stedet for å gå for lyse og livlige farger har jeg valgt en svart-hvit tegnestil. Den fragmenterte fortellingen, de mange gåtene og den delikate lyddesignen skaper en oppslukende opplevelse der du som spiller virkelig får føle opp- og nedturene i hovedpersonens følelser. Fortsett å nøste opp i historien etter hvert som du samler inn flere gjenstander...